80Mental øving for musikere
Dato: 21.05.2012
Tekst:
Amund J. Røe
Alle barn har evnen til å skape indre bilder. Denne evnen kan brukes i instrumentalundervisningen til å gi gode verktøy for effektiv øving.
Artikkelforfatteren gir i denne teksten konkrete
innspill til hvordan mental øving, eller visualisering, kan brukes i
instrumentalundervisningen.
Fra stress til suksess
«...men i likhet med Aristoteles mente Thomas (Aquinas) at mennesket ikke kan tenke og forstå uten indre bilder.» (Wetterberg, 2005)
Bokhandlene oversvømmes av selvhjelpsbøker hvor mental øving og tenk positivt er mantraet. Med fantasifulle metoder skal leseren finne nøkkelen til et lykkelig liv. Jeg skal ikke hjelpe leseren til et lykkeligere liv, men se nærmere på hvordan mentale teknikker kan brukes i instrumentalundervisning.
Mitt første møte med mental øving var ved musikklinjen på videregående skole. Læreren min forklarte meg nytten av å lese notene uten piano, og at jeg da automatisk ville høre musikken i hodet og forestille meg hvordan stykket kunne spilles. Sammen med avspenningsøvelser, skulle det hjelpe meg til bedre teknikk og bedre musisering. Jeg gjorde små forsøk på å benytte mental øving, men det var først den siste uka før eksamen jeg forsto hvor nyttig mental øving kan være. Jeg hadde store problemer med det ene stykket. Fingrene stivnet, jeg klarte ikke å holde tempoet, memoriseringen falt stadig ut og det var vanskelig å holde den musikalske flyten. Kort sagt var jeg dødsstressa og tenkte at eksamen kom til å ende katastrofalt. Noe måtte gjøres, så jeg prøvde å bruke avspenning og mental øving i større grad. Denne gangen klarte jeg å utnytte metodene bedre og utviklet meg i rasende fart i løpet av uka. Det endte med at jeg møtte opp til eksamen med stor selvtillit. Jeg lyktes.
Dette var første gangen jeg brukte mentale forestillinger bevisst, men helt siden jeg var barn har jeg spilt om igjen i hodet gode øyeblikk fra pianoet, fotballbanen eller andre områder, og slik forsterket mine gode sider og min selvtillit.
Hva er mental visualisering/øving?
All mental øving baserer seg på sanseinntrykk. Den tradisjonelle barnelærdommen er at vi har fem sanser: syn, hørsel, lukt, smak og følelsessansen. Pedro de Alcantara (1997) nevner en sans til: propriosepsjon. Propriosepsjon er evnen til å kjenne kroppsdelenes posisjon. Den sansen er av avgjørende betydning for den som lærer å spille et instrument. Samtidig vil jeg hevde at vi har en sans som oppfatter våre egne emosjoner, en emosjonell sans. Gjennom denne sansen mottar vi inntrykk kontinuerlig. Disse inntrykkene dukker opp i minnet hvis jeg ber deg forestille deg hvordan sjøluft lukter, hvordan Lisa gikk til skolen høres ut, eller hvordan det kjennes å stå på ett bein.
I motsetning til mange dyr er det synssansen som tar mest av menneskers oppmerksomhet. Derfor er både vår hukommelse og vår evne til å skape indre forestillinger først og fremst knyttet opp mot bilder. I musikkens verden derimot er hørselssansen den aller viktigste. Dermed er begrepet «å visualisere» ikke helt dekkende, ettersom dette knyttes til bilder og ikke til vår auditive forestillingsevne. Mental øving er også et begrep som ofte blir brukt, men det er ikke bare i øving vi bruker denne egenskapen. Jeg snakker her om vår evne til å gjenkalle sanseinntrykk, samtidig som vi forestiller oss framtidige hendelser. I denne artikkelen vil både begreper som «mentale teknikker» og «indre forestillinger» bli brukt i forsøk på å beskrive temaet mest mulig presist.
Hvorfor mentale teknikker?
Den mest vanlige årsaken til at musikere øver mentalt er at en ikke har muligheten til å øve på annet vis. Det finnes riktignok mange andre argumenter for å bruke mentale teknikker. Robert Schenck hevder i boka Spelrum (2000) at mental visualisering både forbedrer utøverens konsentrasjon og hjelper til å skape en større helhetsfølelse. Mental øving gir også spillemuskulaturen etterlengtede pauser og bidrar til å knytte sammen musikalske komponenter med tekniske komponenter (Malva S. Freymuth, 1999). Mentalt kan en også lage seg en ideell modell for hvordan en ønsker at stykket skal høres ut. Freymuth sier videre at mental øving er viktig for ens kognitive evner. Den styrker minnet, trener analytiske evner og øker kontakten med sansene, kroppen, instrumentet og musikken. Sånn kan en, ifølge de Alcantara (1997), ved hjelp av mental øving oppdage og unngå uvaner som følger automatisk med det å spille. Denne kontakten er også nyttig for å motarbeide redsel for å mislykkes.
Som all annen øving er det viktig at også den mentale øvingen er preget av kvalitet, og at musikeren tar den på alvor. Gode mentale øvingsferdigheter er ikke noe som kommer av seg selv, men må også læres og øves. Det er her vi som lærere kommer inn.
Hvordan bruke mentale teknikker i undervisningen?
Alle barn har en indre forstillingsevne, en evne til å skape indre bilder. Denne evnen kan med stor fordel brukes fra første undervisningstime. Eleven får på denne måten innarbeidet gode vaner med å bruke mentale teknikker, samtidig som undervisningen blir mer spennende og effektiv. På lik linje med innlæring av andre ferdigheter, er det viktig å begynne med så små elementer som mulig. Vi kan med enkle ord lede elevens oppmerksomhet mot fysiske opplevelser. Selv de yngste elevene kan kjenne forskjell på å spille mykt og behagelig og å spille hardt og stivt (Freymuth, 1999).
For å kunne lage oss mentale forestillinger, er vi avhengige av å ha allerede registrerte sanseinntrykk. Det er derfor viktig at eleven først gjør aktiviteten, for så å gjenta denne mentalt. Mange ganger i løpet av en time kan læreren få eleven til gjøre en enkel bevegelse, for så gjenta bevegelsen mentalt. Denne måten å arbeide på kan også gjøres med hørelære. Eleven får for eksempel høre en tone eller en liten melodi, og får så i oppgave å synge den. Så kan eleven bli bedt om å høre den inne i seg. For så å synge den igjen. Denne måten å arbeide på gir mange variasjonsmuligheter, og det er bare lærer og elevs fantasi som setter begrensningene.
Unge elever har ofte en sprudlende fantasi, og det som Freymuth kaller kreative bilder er noe som kan appellere til barna. Det er forskjell på realistiske forestillinger og kreative bilder. Der realistiske forestillinger prøver å gjenskape og forberede sanseinntrykk mest mulig presist, kobler de kreative bildene mer opp mot fantasien og det umulige. Eksempler kan være at staccato høres ut som en hoppende hare, glissando svever som en fugl, eller pianissimo er som å liste seg på tå rundt en sovende baby. Læreren kan med stor fordel la eleven selv komme med forslag, slik at det relateres til elevens egen fantasi- og følelsesverden. Det er også mulig å bruke kreative bilder til å forbedre utenommusikalske ferdigheter, som kroppsholdning: Hodet er en heliumballong som strekker ryggraden oppover.
Enkle ord kan, ifølge Freymuth, lede eleven til å konsentrere seg om elementer som gagner spillet. Ordene bør være av positiv og oppbyggende art. Fine eksempler er: pust, slipp spenning, se framover og lytt. En annen måte å arbeide verbalt på, kan være å øve eleven til å «skryte av seg selv». Still spørsmål som: Hva har du blitt bedre på? Hva gjør du som er bra? Dette kan hjelpe eleven til å skape positive bilder av seg selv og sin egen spilling. Samtidig blir eleven mer bevisst på hva hun eller han gjør som er bra, og får ideer til hvordan ting kan bli enda bedre.
Freymuth legger også fram en trestegs «loop» som kan sikre optimal bruk av mentale teknikker. Før hver eneste aktivitet kan eleven først forestille seg aktiviteten, så kan aktiviteten gjennomføres, til slutt gjenkalles det som skjedde for evaluering. En slik framgangsmåte kan være svært effektiv, men kan også virke omstendelig, og den krever disiplin. Det er tilrådelig at denne loopen brukes i mindre mengder til å begynne med, slik at det oppleves for eleven som et nyttig redskap som ikke krever altfor mye arbeid.
Idrettskonkurranser og konsertsituasjoner
Innen idretten er mental visualisering populært for å forberede konkurranser og for å sørge for best mulig innsats. Konsertsituasjonen er for musikere like krevende, og mental forberedelse kan ha mye å si for hvor godt en lykkes. En mulighet er å se for seg hendelsesforløpet til konserten. Hvilke arbeidsoppgaver skal utøveren fokusere på? Hvilke følelser vekker konsertsituasjonen? Mange opplever stor nervøsitet, frykt og angst både før og under konserten. De Alcantara (1999) foreslår at en kan framkalle denne angsten gjennom mentale forestillinger, for så å slippe frykten og spenningen som følger med. Dette kan være en særdeles krevende og ubehagelig øvelse, men kan gi gode resultater, særlig hvis utøveren samtidig ser for seg at en blir roligere og mer selvsikker for hver gang øvelsen gjøres.
Øker læringsutbyttet
Sitatet innledningsvis, fra Peter Wetterbergs bok Hukommelseboken (2005), viser Aristoteles’ og Thomas Aquinas tanke om at all tenkning og forståelse krever indre bilder. Det er naturlig å tro at innlæring krever mentale forestillinger og gjengivelser av sanseinntrykk. Hukommelsen vår trenger at vi spiller igjen sanseinntrykk i hodet, samtidig som vi forbereder oss på nye utfordringer ved hjelp av våre erfaringer og vår fantasi. En bevisst bruk av mentale teknikker kan dermed øke læringsutbyttet.
Amund J. Røe
er pianolærer og komponist. Han studerer for tiden kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole.
Litteraturliste
Alcantara, P. de (1997): Indirect Procedures. Clarendon Press, Oxford.
Freymuth, M. (1999): Mental Practice and Imagery for Musicians. Integrated Musician´s Press, Boulder.
Schenck, R. (2000): Spelrum – en metodikbok för sång- och instumentalpedagoger. Bo Ejeby Förlag, Göteborg.
Wetterberg, P. (2005): Hukommelseboken. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Fra stress til suksess
«...men i likhet med Aristoteles mente Thomas (Aquinas) at mennesket ikke kan tenke og forstå uten indre bilder.» (Wetterberg, 2005)
Bokhandlene oversvømmes av selvhjelpsbøker hvor mental øving og tenk positivt er mantraet. Med fantasifulle metoder skal leseren finne nøkkelen til et lykkelig liv. Jeg skal ikke hjelpe leseren til et lykkeligere liv, men se nærmere på hvordan mentale teknikker kan brukes i instrumentalundervisning.
Mitt første møte med mental øving var ved musikklinjen på videregående skole. Læreren min forklarte meg nytten av å lese notene uten piano, og at jeg da automatisk ville høre musikken i hodet og forestille meg hvordan stykket kunne spilles. Sammen med avspenningsøvelser, skulle det hjelpe meg til bedre teknikk og bedre musisering. Jeg gjorde små forsøk på å benytte mental øving, men det var først den siste uka før eksamen jeg forsto hvor nyttig mental øving kan være. Jeg hadde store problemer med det ene stykket. Fingrene stivnet, jeg klarte ikke å holde tempoet, memoriseringen falt stadig ut og det var vanskelig å holde den musikalske flyten. Kort sagt var jeg dødsstressa og tenkte at eksamen kom til å ende katastrofalt. Noe måtte gjøres, så jeg prøvde å bruke avspenning og mental øving i større grad. Denne gangen klarte jeg å utnytte metodene bedre og utviklet meg i rasende fart i løpet av uka. Det endte med at jeg møtte opp til eksamen med stor selvtillit. Jeg lyktes.
Dette var første gangen jeg brukte mentale forestillinger bevisst, men helt siden jeg var barn har jeg spilt om igjen i hodet gode øyeblikk fra pianoet, fotballbanen eller andre områder, og slik forsterket mine gode sider og min selvtillit.
Hva er mental visualisering/øving?
All mental øving baserer seg på sanseinntrykk. Den tradisjonelle barnelærdommen er at vi har fem sanser: syn, hørsel, lukt, smak og følelsessansen. Pedro de Alcantara (1997) nevner en sans til: propriosepsjon. Propriosepsjon er evnen til å kjenne kroppsdelenes posisjon. Den sansen er av avgjørende betydning for den som lærer å spille et instrument. Samtidig vil jeg hevde at vi har en sans som oppfatter våre egne emosjoner, en emosjonell sans. Gjennom denne sansen mottar vi inntrykk kontinuerlig. Disse inntrykkene dukker opp i minnet hvis jeg ber deg forestille deg hvordan sjøluft lukter, hvordan Lisa gikk til skolen høres ut, eller hvordan det kjennes å stå på ett bein.
I motsetning til mange dyr er det synssansen som tar mest av menneskers oppmerksomhet. Derfor er både vår hukommelse og vår evne til å skape indre forestillinger først og fremst knyttet opp mot bilder. I musikkens verden derimot er hørselssansen den aller viktigste. Dermed er begrepet «å visualisere» ikke helt dekkende, ettersom dette knyttes til bilder og ikke til vår auditive forestillingsevne. Mental øving er også et begrep som ofte blir brukt, men det er ikke bare i øving vi bruker denne egenskapen. Jeg snakker her om vår evne til å gjenkalle sanseinntrykk, samtidig som vi forestiller oss framtidige hendelser. I denne artikkelen vil både begreper som «mentale teknikker» og «indre forestillinger» bli brukt i forsøk på å beskrive temaet mest mulig presist.
Hvorfor mentale teknikker?
Den mest vanlige årsaken til at musikere øver mentalt er at en ikke har muligheten til å øve på annet vis. Det finnes riktignok mange andre argumenter for å bruke mentale teknikker. Robert Schenck hevder i boka Spelrum (2000) at mental visualisering både forbedrer utøverens konsentrasjon og hjelper til å skape en større helhetsfølelse. Mental øving gir også spillemuskulaturen etterlengtede pauser og bidrar til å knytte sammen musikalske komponenter med tekniske komponenter (Malva S. Freymuth, 1999). Mentalt kan en også lage seg en ideell modell for hvordan en ønsker at stykket skal høres ut. Freymuth sier videre at mental øving er viktig for ens kognitive evner. Den styrker minnet, trener analytiske evner og øker kontakten med sansene, kroppen, instrumentet og musikken. Sånn kan en, ifølge de Alcantara (1997), ved hjelp av mental øving oppdage og unngå uvaner som følger automatisk med det å spille. Denne kontakten er også nyttig for å motarbeide redsel for å mislykkes.
Som all annen øving er det viktig at også den mentale øvingen er preget av kvalitet, og at musikeren tar den på alvor. Gode mentale øvingsferdigheter er ikke noe som kommer av seg selv, men må også læres og øves. Det er her vi som lærere kommer inn.
Hvordan bruke mentale teknikker i undervisningen?
Alle barn har en indre forstillingsevne, en evne til å skape indre bilder. Denne evnen kan med stor fordel brukes fra første undervisningstime. Eleven får på denne måten innarbeidet gode vaner med å bruke mentale teknikker, samtidig som undervisningen blir mer spennende og effektiv. På lik linje med innlæring av andre ferdigheter, er det viktig å begynne med så små elementer som mulig. Vi kan med enkle ord lede elevens oppmerksomhet mot fysiske opplevelser. Selv de yngste elevene kan kjenne forskjell på å spille mykt og behagelig og å spille hardt og stivt (Freymuth, 1999).
For å kunne lage oss mentale forestillinger, er vi avhengige av å ha allerede registrerte sanseinntrykk. Det er derfor viktig at eleven først gjør aktiviteten, for så å gjenta denne mentalt. Mange ganger i løpet av en time kan læreren få eleven til gjøre en enkel bevegelse, for så gjenta bevegelsen mentalt. Denne måten å arbeide på kan også gjøres med hørelære. Eleven får for eksempel høre en tone eller en liten melodi, og får så i oppgave å synge den. Så kan eleven bli bedt om å høre den inne i seg. For så å synge den igjen. Denne måten å arbeide på gir mange variasjonsmuligheter, og det er bare lærer og elevs fantasi som setter begrensningene.
Unge elever har ofte en sprudlende fantasi, og det som Freymuth kaller kreative bilder er noe som kan appellere til barna. Det er forskjell på realistiske forestillinger og kreative bilder. Der realistiske forestillinger prøver å gjenskape og forberede sanseinntrykk mest mulig presist, kobler de kreative bildene mer opp mot fantasien og det umulige. Eksempler kan være at staccato høres ut som en hoppende hare, glissando svever som en fugl, eller pianissimo er som å liste seg på tå rundt en sovende baby. Læreren kan med stor fordel la eleven selv komme med forslag, slik at det relateres til elevens egen fantasi- og følelsesverden. Det er også mulig å bruke kreative bilder til å forbedre utenommusikalske ferdigheter, som kroppsholdning: Hodet er en heliumballong som strekker ryggraden oppover.
Enkle ord kan, ifølge Freymuth, lede eleven til å konsentrere seg om elementer som gagner spillet. Ordene bør være av positiv og oppbyggende art. Fine eksempler er: pust, slipp spenning, se framover og lytt. En annen måte å arbeide verbalt på, kan være å øve eleven til å «skryte av seg selv». Still spørsmål som: Hva har du blitt bedre på? Hva gjør du som er bra? Dette kan hjelpe eleven til å skape positive bilder av seg selv og sin egen spilling. Samtidig blir eleven mer bevisst på hva hun eller han gjør som er bra, og får ideer til hvordan ting kan bli enda bedre.
Freymuth legger også fram en trestegs «loop» som kan sikre optimal bruk av mentale teknikker. Før hver eneste aktivitet kan eleven først forestille seg aktiviteten, så kan aktiviteten gjennomføres, til slutt gjenkalles det som skjedde for evaluering. En slik framgangsmåte kan være svært effektiv, men kan også virke omstendelig, og den krever disiplin. Det er tilrådelig at denne loopen brukes i mindre mengder til å begynne med, slik at det oppleves for eleven som et nyttig redskap som ikke krever altfor mye arbeid.
Idrettskonkurranser og konsertsituasjoner
Innen idretten er mental visualisering populært for å forberede konkurranser og for å sørge for best mulig innsats. Konsertsituasjonen er for musikere like krevende, og mental forberedelse kan ha mye å si for hvor godt en lykkes. En mulighet er å se for seg hendelsesforløpet til konserten. Hvilke arbeidsoppgaver skal utøveren fokusere på? Hvilke følelser vekker konsertsituasjonen? Mange opplever stor nervøsitet, frykt og angst både før og under konserten. De Alcantara (1999) foreslår at en kan framkalle denne angsten gjennom mentale forestillinger, for så å slippe frykten og spenningen som følger med. Dette kan være en særdeles krevende og ubehagelig øvelse, men kan gi gode resultater, særlig hvis utøveren samtidig ser for seg at en blir roligere og mer selvsikker for hver gang øvelsen gjøres.
Øker læringsutbyttet
Sitatet innledningsvis, fra Peter Wetterbergs bok Hukommelseboken (2005), viser Aristoteles’ og Thomas Aquinas tanke om at all tenkning og forståelse krever indre bilder. Det er naturlig å tro at innlæring krever mentale forestillinger og gjengivelser av sanseinntrykk. Hukommelsen vår trenger at vi spiller igjen sanseinntrykk i hodet, samtidig som vi forbereder oss på nye utfordringer ved hjelp av våre erfaringer og vår fantasi. En bevisst bruk av mentale teknikker kan dermed øke læringsutbyttet.
Amund J. Røe
er pianolærer og komponist. Han studerer for tiden kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole.
Litteraturliste
Alcantara, P. de (1997): Indirect Procedures. Clarendon Press, Oxford.
Freymuth, M. (1999): Mental Practice and Imagery for Musicians. Integrated Musician´s Press, Boulder.
Schenck, R. (2000): Spelrum – en metodikbok för sång- och instumentalpedagoger. Bo Ejeby Förlag, Göteborg.
Wetterberg, P. (2005): Hukommelseboken. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Musikkultur.