80De fleste trenger en produsent
PRODUSENTEN PÅ JOBB: Kyrre Fritzner hjemme i studioet i gamlebyen i Fredrikstad.
Dato: 08.02.2010
Tekst:
Even Finsrud
Foto: Eivind Aase
– Jeg tror veldig på samarbeidet mellom komponist og produsent, sier Kyrre Fritzner.
I våre dager har de fleste eget innspillingsutstyr, og det har på mange måter gjort det klassiske studioet overflødig. Vi har utfordret stjerneprodusent Kyrre Fritzner med problematikken.
– Er det bruk for produsenten nå da alle har bra innspillingsutstyr?
– Så absolutt! Jeg tror alle kan trenge synsing fra utsiden. Mange har lært seg å skru god lyd, men blir fort litt inhabile når de skal vurdere sin egen musikk. Jeg tror veldig på samarbeidet mellom komponist og produsent. Fellesmålet er jo som regel å foredle utrykket, og kanskje male med litt bredere pensel der hvor artisten kan ha sittet i ukevis og finpusset med altfor tynn tusj, sier Fritzner med et smil.
Bidrag
– Hva kan produsenten bidra med?
– Å hjelpe artisten, og hans eller hennes låter, til å framstå på beste vis. Det handler om å komme helt inn til kjernen, å få det ut som ligger gjemt i uttrykket.
Fritzner selv har satt sitt umiskjennelige preg på mye musikk, uten at artistens særpreg er blitt borte. Et godt eksempel på dette er deLillos «Neste sommer».
– Er det bruk for produsenten nå da alle har bra innspillingsutstyr?
– Så absolutt! Jeg tror alle kan trenge synsing fra utsiden. Mange har lært seg å skru god lyd, men blir fort litt inhabile når de skal vurdere sin egen musikk. Jeg tror veldig på samarbeidet mellom komponist og produsent. Fellesmålet er jo som regel å foredle utrykket, og kanskje male med litt bredere pensel der hvor artisten kan ha sittet i ukevis og finpusset med altfor tynn tusj, sier Fritzner med et smil.
Bidrag
– Hva kan produsenten bidra med?
– Å hjelpe artisten, og hans eller hennes låter, til å framstå på beste vis. Det handler om å komme helt inn til kjernen, å få det ut som ligger gjemt i uttrykket.
Fritzner selv har satt sitt umiskjennelige preg på mye musikk, uten at artistens særpreg er blitt borte. Et godt eksempel på dette er deLillos «Neste sommer».
– Hva er de største fellene man kan gå i når man gjør alt selv?
– Da kan det fort ende med overbruk av plug-ins og et voldsomt datateknisk fokus istedenfor mikrofonvalg og plasseringen av dem. Mange glemmer at akustikk og rom spiller en stor rolle. Jeg har ett tips: Slå av dataskjermen og forestill deg at datamaskinen er en båndspiller. Ofte kan det bli slik at mange blir for glad i detaljene og seg selv.
Delta aktivt
Det er ikke bare et økonomisk spørsmål når produsenten bør komme inn i prosessen, men også en kreativ avgjørelse.
– Jeg har ingen klare svar på hvor jeg bør inn i prosessen, sier Fritzner. – Snakker vi demo? Plate? Det kommer an på mange ting, men om man er seriøs, er det en god idé å involvere produsenten tidlig. Både ved demoinnspilling og gjerne på øving.
– Er det greit at produsenten er en venn, eller bør det være litt distanse?
– Venn er fint for da slipper man innledningsrundene for å bli kjent og trygg. Innspillingsprosessen er et resultat av en symbiose av tillit og gjensidig respekt som skal fungere. Selv har jeg god erfaring med begge deler, både at musikerne er gamle kjente og at de er helt fremmede.
Mot sin hensikt?
Men enkelte ganger kan studiopersonalets innblanding virke mot sin hensikt: Som fersking i studiosammenheng ble jeg en gang møtt av en tekniker/produsent som mente at trommene mine låt dårlig. Jeg ba om å få høre opptaket og sa at jeg syntes det låt fint. «Å? Du skal ha slik engelsk lyd», fnøs han. Resultatet var at jeg ble usikker, han ble sur og hele studiohelga gikk litt i stå. Nettopp slike situasjoner gjør at band ofte er bekymret for at produsenten skal «ødelegge» bandet og musikken.
– Hvis bandet er engstelig, har kommunikasjonen i forkant ikke vært bra. Når man starter opp en innspilling, bør de involverte først snakke om intensjoner, ambisjoner og målsetting slik at man har et felles mål, sier Fritzner.
Tilnærming
– Hvordan tenker du når du skal produsere et nytt band?
– Egenart, egenart og atter egenart! Jeg sonderer ofte terrenget i forhold til hvordan bandet fungerer, hvilke roller de har seg imellom. Litt psykologi må ofte til for at motoren skal slå inn turboen!
– Sier du nei til artister hvor du tror du ikke kan bidra med noe, eller er det «money talks»?
– Jeg er åpen og ærlig mot musikerne hvis jeg ikke får noen visjoner. Da foreslår jeg for eksempel meg selv i en teknikerrolle og at en annen produsent kan bli en bedre match for bandet.
Frykt
– Det er ikke uvanlig at ferske band har slik respekt for produsenten at de føler ærefrykt. Bør et band være redd produsenten?
– Redd? En god produsent bør prøve å hjelpe, og ikke minst forstå hva bandet eller artisten prøver å få til. Det finnes kanskje produsenter som har sin egen agenda, men de bør heller starte sitt eget band, avslutter Fritzner.
– Da kan det fort ende med overbruk av plug-ins og et voldsomt datateknisk fokus istedenfor mikrofonvalg og plasseringen av dem. Mange glemmer at akustikk og rom spiller en stor rolle. Jeg har ett tips: Slå av dataskjermen og forestill deg at datamaskinen er en båndspiller. Ofte kan det bli slik at mange blir for glad i detaljene og seg selv.
Delta aktivt
Det er ikke bare et økonomisk spørsmål når produsenten bør komme inn i prosessen, men også en kreativ avgjørelse.
– Jeg har ingen klare svar på hvor jeg bør inn i prosessen, sier Fritzner. – Snakker vi demo? Plate? Det kommer an på mange ting, men om man er seriøs, er det en god idé å involvere produsenten tidlig. Både ved demoinnspilling og gjerne på øving.
– Er det greit at produsenten er en venn, eller bør det være litt distanse?
– Venn er fint for da slipper man innledningsrundene for å bli kjent og trygg. Innspillingsprosessen er et resultat av en symbiose av tillit og gjensidig respekt som skal fungere. Selv har jeg god erfaring med begge deler, både at musikerne er gamle kjente og at de er helt fremmede.
Mot sin hensikt?
Men enkelte ganger kan studiopersonalets innblanding virke mot sin hensikt: Som fersking i studiosammenheng ble jeg en gang møtt av en tekniker/produsent som mente at trommene mine låt dårlig. Jeg ba om å få høre opptaket og sa at jeg syntes det låt fint. «Å? Du skal ha slik engelsk lyd», fnøs han. Resultatet var at jeg ble usikker, han ble sur og hele studiohelga gikk litt i stå. Nettopp slike situasjoner gjør at band ofte er bekymret for at produsenten skal «ødelegge» bandet og musikken.
– Hvis bandet er engstelig, har kommunikasjonen i forkant ikke vært bra. Når man starter opp en innspilling, bør de involverte først snakke om intensjoner, ambisjoner og målsetting slik at man har et felles mål, sier Fritzner.
Tilnærming
– Hvordan tenker du når du skal produsere et nytt band?
– Egenart, egenart og atter egenart! Jeg sonderer ofte terrenget i forhold til hvordan bandet fungerer, hvilke roller de har seg imellom. Litt psykologi må ofte til for at motoren skal slå inn turboen!
– Sier du nei til artister hvor du tror du ikke kan bidra med noe, eller er det «money talks»?
– Jeg er åpen og ærlig mot musikerne hvis jeg ikke får noen visjoner. Da foreslår jeg for eksempel meg selv i en teknikerrolle og at en annen produsent kan bli en bedre match for bandet.
Frykt
– Det er ikke uvanlig at ferske band har slik respekt for produsenten at de føler ærefrykt. Bør et band være redd produsenten?
– Redd? En god produsent bør prøve å hjelpe, og ikke minst forstå hva bandet eller artisten prøver å få til. Det finnes kanskje produsenter som har sin egen agenda, men de bør heller starte sitt eget band, avslutter Fritzner.
FAKTA